Per Eftang

Per Eftang foredrag

ET SPØRSMÅL OM EGEN VILJE ELLER FRYKT?

• Begrepet motivasjon er brukt så mye at det nesten blir abstrakt å forholde seg til det. Vi kan godt si at motivasjonens oppdrag er å være drivkraften bak det vi gjør eller ikke gjør. Per har i møte med mennesker som ikke har klart noe eller ikke en gang prøvd, hørt de forklare det med;  Jeg var ikke motivert.
• Der han tidligere kunne si at han ikke var motivert, sier Per nå at han ikke gidder eller våger, for det er kanskje det som er nærmest sannheten. Når har er tro mot den bakenforliggende årsaken til det som populært kalles å ikke være motivert, så kan han gjøre noe med det.
• Når Per i sine foredrag eller workshops snakker om motivasjon, er han tydelig på at positiv mestringsfølelse som en konsekvens av egne handlinger, medfører en høyere grad av motivasjon. Det du lykkes med, gjør du mer av. For å oppleve mestringsfølelse kreves gjerne en viss grad av innsatsvilje i handlingen.

Per Eftang foredrag

Lag og team – utvikling

• Finnes det noen felles kjennetegn på lag som lykkes? I toppidrett, i politiet, i kunstutøvelse og i næringslivet.
• Per har gjennom mange års arbeide og lederskap, i og for forskjellige lag, sett noen fellestrekk som han mener kjennetegner de som lykkes særlig godt.
• Når vi setter sammen et lag er vi opptatt av å definere noen helt grunnleggende forhold, som samlet danner et nødvendig grunnlag for en god etablering av laget.
• Per har sett stor viktighet i at lagspillerne tar seg tid til å bli kjent med hverandre, før de går løs på arbeidsoppgavene. Skal du virkelig jobbe effektivt i et lag må du bruke nødvendig tid til å forstå de du skal jobbe sammen med,- og da må du vise interesse, du må spørre og du må lytte til svarene du får.
• Per har derfor vært med på å utvikle SMAKK – Modellen. Den modellen har han kommet fram til etter å ha studert lag som lykkes. Hver gang han ser et lag som lykkes kjenner han igjen disse karaktertrekkene.

Per Eftang foredrag

Kommunikasjon

• De aller fleste av oss har på et eller annet tidspunkt fått en forståelse av hva kommunikasjon mellom mennesker er. Du har en avsender som forteller noe og en annen som mottar det som blir sagt.  Det du signaliserer til omgivelsene med kroppsspråket ditt kan være like kraftig som ordene. Utsagnet ”et blikk kan si mer enn tusen ord” er beskrivende for nettopp det.
• Når det trenes på å bedre kommunikasjonsevnen er Per derfor opptatt av følgende;
• Snakke – vente – lytte – vente – svare – lytte. Denne setningen vil garantert hjelpe deg til å bli en bedre aktiv lytter og dermed kunne forstå mer av det som skjer rundt deg.
• Innenfor kommunikasjonsbegrepet trenes det også mye på å gi og motta tilbakemeldinger – et helt vesentlig fundament for prestasjon og personlighetsutvikling.

Per Eftang foredrag

Ledelse

Lederskap handler nødvendigvis ikke om hvor mange sider du har lest eller hvor mange lederkurs du har tatt, men om hvor mange mennesker du har ledet, hva de har lært deg og hvordan du fyller funksjonen.

Gjennom sitt utviklingsarbeid med ledere og egne erfaringer fra arbeidslivet, har Per funnet tre faktorer, tre K`er, som er direkte avgjørende for godt lederskap og etablering av et trygt og godt arbeidsmiljø;

• Kompetanse – God i faget. Vet hva som skal gjøres, men er nødvendigvis ikke best. Flink til å involvere
• Karakter – Har et bevisst forhold til egen makt og hvilke verdier som styrer handlingene hans.
• Kontakt – Utvikler og vedlikeholder positive og sterke relasjoner til andre mennesker.

Utdanningen tar for seg 4 ulike moduler. Disse er forankret i erfaring fra nasjonal og internasjonal ledelse og organisasjoner. Hvilke fagområder er de absolutt viktigste å kunne for at du kan utføre et godt, trygt og effektivt lederskap;

1. Situasjonelt lederskap – Det å mestre ferdigheten differensiert lederskap når det trengs i forhold til ulike oppgaver og ulike ansatte.
2. Tilbakemeldinger og tilbakemeldingskultur – Det mange snakker om, men ikke nødvendigvis mestrer så godt. Modulen tar for seg det som kanskje utvikler deg mest som leder. Evnen til å gi og motta tilbakemeldinger.
3. Den nødvendige samtalen – Hvordan løser du som leder de problemene du gruer deg til å ta fatt på. Er det greit at noen kommer 15 minutter for sent hver dag, men aldri får høre det fordi «vedkommende har alltid vært sånn». Hva gjør det med resten av folkene du leder?
4. Ledermakt og maktutførelse – Ledermakt kan bidra til kreativitet og utvikling for ansatte og andre ledere. Når ledermakt misbrukes, inntar lederen en destruktiv adferd, gjerne basert på frykt.

Per Eftang foredrag

Mental Trening

• Mental trening har til hensikt å få hodet til å fortelle kroppen hva den skal gjøre slik at den handler i takt med målet ditt.
• Den mentale treningen tar for seg mentale basisteknikker og mentale ferdigheter. Det trenes på å forholde seg til omstendighetene slik de faktisk er og fokusere på de ting du kan gjøre noe med. Effekten av mental trening skjer over tid, bør systematiseres og legges inn i den fysiske treningen slik at du trener på det nivået som vil møte deg i prestasjonsøyeblikket.

Per Eftang foredrag

Fra Politiet

• Per har vært politimann i 18 år, hvorav 13 år som operativ leder. Han har alltid vært opptatt av hvordan gode resultat skapes, uansett oppdragets art.
• Det å forstå seg selv og andre har for Per og hans team vært viktig for å kunne etterleve hans to regler som aldri har vært mulig å fravike;
• 1) Gjør alltid det beste du kan.
• 2) Alle skal behandles rettferdig, uansett sosial status.
• Alle disse erfaringene har lenge vært overført næringslivet, toppidretten, psykiatrien og det offentlige gjennom hans lederutdanning, mental trening, workshops, foredrag og rådgivning innenfor ungdomsmiljøet.
• Hør om hans erfaringer og sanne historier. Book foredrag, utdanning eller workshops

Per Eftang foredrag

Ungdomsmiljøet – sett fra innsiden.

• I 2005/2006 ble politiets Ungdomsgruppe i Sandefjord etablert.  Per Eftang ble den første lederen og etablerte gruppa sammen med 2 andre. De fikk i løpet av de neste årene et unikt innblikk og forhold til ungdomsmiljøet i Sandefjord. Hva kreves av en som jobber med ungdom? De utfordret etablerte sannheter både i det forebyggende arbeidet og det tverretatlige samarbeidet.  Fundamentene ungdomsgruppa ble etablert på i 2005/06, var gjeldende til gruppa ble lagt ned i 2018.
• Foredraget tar tilhørerne gjennom oppstart, erfaringer og oppdagelser i ungdomsmiljøet. De samme mekanismer er fortsatt gjeldende, men foregår kanskje på andre arenaer enn for 10 år siden. Hvordan jobber man best forebyggende? Er det noen fasit? Hva drar ungdom mot uønsket og kriminell adferd? Hvilke faresignaler bør vi se etter? Hva skjer når mestring uteblir? Det mest spennende er kanskje likhetene mellom idrettsutøvere, den vanlige mann i gata og ungdom når det kommer til motivasjonshjulet.