Vi har aldri snakket mer om psykisk helse enn vi gjør nå. Likevel er mange mer slitne enn før. Sykefraværet holder seg høyt selv om løsningsforslagene og tiltakene til forbedring er mange. Dette burde få oss til å stille noen ærlige spørsmål: Forstår vi egentlig hva som foregår, og løser vi problemene riktig?
Før så levde vi i to verdener og hadde mer enn nok med det. Det var den fysiske og den mentale verden, så kom den tredje: den digitale. En verden som aldri sover, som ikke har arbeidstid, hvor det ikke finnes pauser eller grenser eller stopp-knapper.
En verden som gir oss mer. Flere meldinger, varsler, forventninger og krav til beslutninger. En verden som ikke bare øker tempoet, og krav til tilgjengelighet, men som også øker den totale mentale belastningen. Sånt koster.
Så har vi kunstig intelligens, som gjør oss mer effektive. Med KI kan vi gjøre ting raskere og bedre, men det betyr også at vi kan ta på oss mer, få til mer og å jobbe mer.
Noen har allerede begynt å snakke om “AI burnout”, ikke fordi teknologien i seg selv er problemet. Men fordi kapasiteten øker raskere enn reguleringen. Når vi kan gjøre mer, forventer vi mer, og da øker belastningen mer.
Når belastningen øker, svarer vi ofte med mer aktivitet, møter, tiltak og initiativer. Det snakkes blant annet om trivsel, robusthet, mindset og psykologisk trygghet. Det er ikke feil. Men det er utilstrekkelig, fordi vi også må se nøyere på strukturen og forventningene i arbeidssituasjonen og ikke bare personlige faktorer.
Psykisk helse i arbeidslivet skapes både av måten vi jobber på, og i det systemet vi jobber i.
Men det handler ikke om å gjøre mer eller mindre. Det handler om å gjøre arbeidet og hverdagen mentalt billigere.
Vi bruker store mengder energi på å ønske at noe var annerledes. At lederen var annerledes. At kollegaen var annerledes. At rammebetingelsene var annerledes, og ikke minst at partneren var annerledes.
Det tapper oss for krefter.
Problemet er ikke ønsket om forbedring. Problemet er at vi kjemper mot virkeligheten før vi har akseptert den. Du kan ikke vinne et spill der du nekter å erkjenne startstreken, og veien videre begynner der du står, ikke der du ønsket at du var.
Aksept betyr ikke å like alt, men å erkjenne det som er. Når vi slutter å bruke energi på å diskutere med det som allerede er, frigjøres kapasitet. Og kapasitet er drivstoff for arbeid, resultater og motivasjon.
I de fleste organisasjoner finnes det startknapper overalt. Nye prosjekter. Nye initiativer. Nye mål. Men hvor er stoppknappene?
Hvis vi aldri stopper noe, øker den totale belastningen kontinuerlig. Og selv om teknologien gjør det mulig å gjøre mer betyr det ikke at vi bør gjøre mer. Mental værekraft handler om å regulere belastning – ikke bare om å øke kapasitet.
Så fjern én unødvendig belastning. Avlys ett møte. Kutt én oppgave som ingen egentlig trenger. Små strukturelle justeringer gir stor effekt over tid.
Anerkjennelse er ikke det samme som ros. Presis anerkjennelse bygger kapasitet. Når vi konkretiserer hva som faktisk ble gjort bra, til oss selv og andre, øker både motivasjon og mestringsfølelse.
I en tid med høy belastning er anerkjennelse ikke kos - det er drivstoff.
Vi skal ikke løse alt
Dette handler ikke om å revolusjonere arbeidslivet over natten. Vi skal ikke løse alt. Det holder med å snu utviklingen. Psykisk helse i arbeidslivet handler ikke om perfeksjon. Det handler om retning.
Hvis vi kan:
… har vi allerede beveget oss i riktig retning.
Ikke mer prat. Mer justering.
Dette er ikke et spørsmål om å forstå mer, analysere mer eller diskutere mer. Det dreier seg om å gjøre noe annerledes. Mental bærekraft (værekraft) er ikke motsatsen til ytelse. Det er forutsetningen for den.
Spørsmålet er ikke bare hvordan folk har det på jobb, men hva gjør måten vi jobber på – med folk?
To versjoner – samme retning
Foredraget leveres i to versjoner:
For ledere:
Med fokus på strukturansvar, prioritering og hvordan belastning skapes – eller reduseres – i organisasjonen.
For medarbeidere:
Med fokus på selvregulering, energibruk og konkrete grep i en krevende arbeidshverdag.
Målet er det samme:
Å gjøre arbeidet mentalt billigere – uten å senke ambisjonene.
Booking og forespørsel
Send en bookingforespørsel her for John Petter Fagerhaug
Fant du blogginnlegget inspirerende? Du kan booke John Petter Fagerhaug til ditt arrangement. Kontakt oss i dag for å høre mer om mulighetene.
John Petter Fagerhaug er psykolog og foredragsholder som med humor og faglig tyngde gir konkrete verktøy for arbeidsglede, endring og ekte motivasjon.
