Resiliens handler om hvordan du håndterer motgang. Ikke om du unngår den - for det gjør ingen. Spørsmålet er hva du gjør når livet blir vanskelig. Hvilke spørsmål stiller du deg selv? Hvilke tanker velger du å lytte til?
Hvis du starter med tanken «Hvorfor skjer dette meg?», kan du fort havne i en ond sirkel. Du leter etter svar du ikke finner, og energien som skulle hjelpe deg forsvinner og retningen blir uklar.
Når vi derimot spør: «Hva kan jeg gjøre nå?» åpner vi en dør. Selv når svaret er «ingenting», gir det ro og aksept.
Jeg har opplevd situasjoner som setter dette i perspektiv. Hva gjør du når USA invaderer ditt land og bomber faller rundt deg? Hva gjør du når du står utenfor Oslo S som 17-åring, helt alene, uten språk, familie, venner eller retning? Eller når en lege ringer og forteller at barnet ditt har fått blodkreft en uke før første barnehagedag?
Livet er kort. Og en ting er sikkert: det blir ikke problemfritt. Sykdom, tap, nederlag og usikkerhet vil møte oss alle. Forskjellen ligger i hvordan vi håndterer det.
Det er det som skiller sterke mennesker fra de som ikke tåler. Ingen sterke mennesker hadde en rolig fortid. Styrket kommer alltid fra å oppleve og håndtere motgang fra tidligere.
Når vi var barn så vi opp til de voksene og hentet referanser fra dem, men det er ungdomstiden som er en viktig periode for å bygge resiliens. Det er her vi starter å møte motstand, gjøre feil, lærer og utvikler oss. Hvis du begynner å se utfordringer som erfaringer i stedet for nederlag, bygger du en indre styrke som varer lenge.
Jeg opplevde krig, sult og flukt. Jeg startet på nytt i et fremmed land som 17-åring. Da jeg senere fikk familie, trodde jeg at stabiliteten endelig hadde kommet. Men den tøffeste testen ventet: sønnens alvorlige sykdom. Da forstod jeg noe viktig – livet hadde på en måte forberedt meg til denne dagen. Erfaringene mine hadde bygget en robusthet jeg ikke visste jeg hadde.
Resiliens handler også om å lytte. Ikke bare til andre, men til din egen indre stemme. Hjernen vår er laget for å overleve. Når vi fyller den med riktige spørsmål og tanker, hjelper den oss fremover.
Spørsmålet «Hvorfor skjer dette meg?» er farlig fordi det sjelden har et svar. Det tapper oss for krefter. Spør heller:
Å gråte, være lei seg og kjenne på smerte er ikke svakhet, tvert imot det er en ventilering for kroppen. Det er en viktig del av prosessen. Følelser som får komme ut, roer kroppen. Når vi aksepterer det som skjer – spesielt det vi ikke kan kontrollere – får vi energi til å gå videre. Dette er en viktig del av å bygge resiliens fordi når kroppen ventilerer, får den ro til å tenke og samle seg.
Aksept betyr ikke at du liker situasjonen. Det betyr at du erkjenner den. Det er ofte utenfor komfortsonen vi utvikler oss mest. Der vokser vi.
Etter å ha opplevd alvorlig sykdom i familien, settes livet i perspektiv. Små ting som kansellerte avtaler, avslag på jobb eller konflikter føles annerledes. Det betyr ikke at følelsene forsvinner, men at du står stødigere når neste utfordring kommer.
Å bygge resiliens handler ikke om å få et lettere liv. Det handler om å tåle det livet faktisk er og bruke dine valg til å fylle resiliens kontoen din med erfaringer og verktøy.
Det er krevende å flytte til et nytt land – men det er også krevende å bli værende der man er når alt ligger i ruiner.
Det er tøft å ha mye ansvar på jobben – men det er også tungt å stå utenfor arbeidslivet.
Det er utfordrende å være i et forhold – men ensomhet kan også være vanskelig.
Å starte noe eget innebærer risiko – å være ansatt betyr å leve med andres forventninger.
Resiliens bygges i spenningen mellom det som er vanskelig – og det vi likevel velger.
Den bygges når:
Det handler ikke om å være upåvirket. Det handler om å justere seg, reise seg og gå videre – litt klokere enn før.
Den eneste måten å forberede seg på er å innse at livet er uforutsigbart. Alle vil møte motstand. Men hver gang du håndterer en utfordring, bygger du resiliens. Du blir ikke mindre følsom – du blir mer robust.
Å være bevisst på valgene dine under motgang gjør også veien lettere. Ikke fordi livet blir enkelt, men fordi du blir sterkere til å møte det.
Her er noen konkrete råd:
1. Still deg selv riktig spørsmål
Spør: «Kan jeg gjøre noe?»
• Hvis ja → ta et lite steg.
• Hvis nei → aksepter at dette er utenfor din kontroll, og fokuser på det du kan påvirke.
2. Unngå “hvorfor meg?”
Dette spørsmålet gir sjelden svar og tapper deg for energi. Bytt det ut med «Hva nå?».
3. Tillat følelsene dine
Gråt. Vær lei deg. Snakk med noen. Å slippe ut følelser roer kroppen og gjør det lettere å tenke klart.
4. Ikke ta store avgjørelser når du er på ditt laveste
Når vi er triste eller stresset, styres vi mer av følelser enn fornuft. For eksempler å avslutte et forhold midt i en konflikt eller trekke seg fra studier etter en vanskelig eksamen. Vent. Gi deg selv tid. Beslutninger tatt i ro er ofte bedre.
5. Se utfordringer som trening
Hver motgang er en mental treningsøkt. Du blir sterkere for neste gang.
6. Husk at ingen slipper unna
Alle møter vanskeligheter. Det betyr ikke at du gjør noe feil. Det betyr at du lever.
7. Hold fast ved det som er positiv.
Da sykehuset fortalte oss at sønnen hadde kreft, var jeg og kona helt knuste. Masse informasjon om behandling, operasjoner og cellegift. Men blant informasjonen sa legene at det tar to år å behandlet han men 90% blir friske. Vi holdte fast ved denne positivet nyheten om at de fleste blir friske.
Resiliens handler ikke om å unngå motgang. Det handler om å stå i den, lære av den – og gå videre. Litt sterkere hver gang.
Booking og forespørsel
Send en bookingforespørsel her for Haybat Hacham
Fant du blogginnlegget inspirerende? Du kan booke Haybat Hacham til ditt arrangement. Kontakt oss i dag for å høre mer om mulighetene.
Haybat Hacham leverer sterke, varme og praktiske foredrag om mot, mestring og ekte inkludering.
