Tabber fører verden videre

Feiltastisk ledelse

Feilsteg er læring, og de skaper fremgang. Likevel lever mange av oss fortsatt i kulturer der feil straffes, skjules og forties.

Bak politiske skandaler, finanskriser eller organisasjonskollapser finner vi det samme mønsteret: mange tiet om det de visste ikke fungerte. Etterpå kommer den smertefulle oppryddingen preget av skyld, skam og vantro.

For at organisasjoner og samfunn faktisk skal lære, må noen gå foran og vise forsoning, aksept og modenhet. Det krever ledere som tåler feil – både egne og andres.

«Feiltastisk ledelse» – et ideal for fremtiden

Hva om vi omfavnet det rørende faktum at vi er feiltastiske, i stedet for å late som om vi er perfekte? 

Kanskje dette gir oss en ny form for troverdighet: den som vokser frem når mennesker og organisasjoner tør å stå i feilene sine med åpenhet, ansvarlighet og humor.

Ledere som tør å innrømme feil, som lytter, justerer kursen og holder menneskeligheten i hevd, viser en styrke maskiner aldri kan overta.
Det er sårbarhet som ledelsesverktøy, og det skaper tillit i en tid der kunstig intelligens endrer arbeidsmetodene våre hver eneste dag.

«Jobbene våre pleide å handle om muskler. I dag handler de om hjernen. I morgen vil de handle om hjertet,» sa Minouche Shafiq, leder ved London School of Economics under WEF i Davos i 2019.

Ett av de mest brukte ordene fra scenen under Oslo Business Forum i høst var ikke disiplin eller optimalisering – det var kjærlighet. 

Tre nøkler til et feiltastisk lederskap

1. Ømhet for det som var 

Ømhet for alle de dumme, rare, lure, gærne og djerve valgene du har tatt så langt i livet.

Bare du vet hva du har stått i, og hva du har reist deg fra. Se med et mildt blikk på  tidligere versjoner av deg selv.
For det som ikke ble.
For det som gikk skeis.
For det du angrer på.

Du gjorde så godt du kunne med det du visste da.
Vær stolt av vinternettene dine!

2. Aksept av den du er 

Hele reisen din er gull. Også det som har vært vanskelig, kanskje særlig det som har vært vanskelig.

Selv finner jeg trøst i kunstneren Håkon Bleken, som ble 96 år:

«Klokere blir jeg gradvis, og oftest mot min vilje.»

Det er feiltastisk lederskap, og du gjør så godt du kan.
Dessuten er du så mye kjærligere og morsommere enn det den litt engstelige menneskehjernen kan finne på å fortelle deg.

Tro meg – jeg har en sånn selv …

3. Tillit til det som kommer 

I et arbeidsliv som beveger seg fra hjerne til hjerte, vil alle følelser være din gullgruve. Også de du ikke liker.

Du har alt du trenger i deg for å se muligheter og finne gode løsninger på nye utfordringer. 

Som leder kan du også bruke dritt som drivkraft. Får du dritt – tenk at det er gjødsel.
Du vokser.

Og husk at verden trenger akkurat deg og din unike kombinasjon av erfaringer, kunnskap og talenter.

Lykke på reisen din!

Noen tabber som endret verden

Post-it – mislykket lim og en korsanger

På 3M på 1960–70-tallet utviklet kjemikeren Spencer Silver et lim som skulle være supersterkt – men resultatet ble det motsatte: et svakt, klebrig lim som kunne tas av og på uten å ødelegge flaten.

I årevis visste ingen helt hva de skulle bruke det til. Kollegaen Art Fry, som også var korsanger, ble irritert over at bokmerkene stadig falt ut av salmeboken. Han kom på at Silvers «mislykkede» lim kunne holde små lapper på plass uten å skade sidene. Slik ble Post-it-lappen født – et kult produkt skapt av en fiasko, som noen valgte å være nysgjerrig på i stedet for å skrote.

Potetgull – En irritert kokk
En kokk som irritert skar potetene ekstremt tynne og stekte dem sprø for å plage en kresen gjest – gjesten elsket dem.

Mikrobølgeovnen – sjokolade som smeltet i lomma
En ingeniør som la merke til at en sjokolade i lomma smeltet da han sto ved radartutstyr, og forsto at mikrobølger kunne varme mat.

Røntgenstråler – feilskjær på skjermen
Wilhelm Röntgen så et merkelig skjær på en skjerm under eksperimenter, og fant ved en «feil» en helt ny type stråling som kunne se inn i kroppen.

Penicillin – muggen etter ferien
I 1928 kom Alexander Fleming tilbake fra ferie og oppdaget at noen petriskåler med stafylokokkbakterier hadde stått for lenge og blitt forurenset av muggsopp. Rundt muggen var bakteriene døde – noe i soppen tok livet av dem. Denne tilfeldigheten, kombinert med Flemings nysgjerrighet, ble starten på penicillin – legemiddelet som har reddet millioner av liv.

Det avgjørende er ikke om noe går etter planen, men om du er villig til å se på feilen med nysgjerrighet og spørre:

«Hva kan jeg bruke dette til?»