Arnhild Lauveng

Mange som får denne diagnosen blir helt friske

Arnhild Lauveng er spesialist i klinisk samfunnspsykologi, er ansatt som forsker hos Nasjonalt senter for Erfaringskompetanse, og har nettopp fullført sin tolvte bok innen fagområdet psykisk helse. Som ung, før hun begynte å utdanne seg, hadde hun selv diagnosen schizofreni, og var inn og ut av psykisk helsevern i ca 10 år.

“Jeg er virkelig opptatt av psykologi og psykisk helsevern,” sier hun. “Jeg har erfart systemene pasient, som student, som kliniker og forsker – jeg prøver virkelig å forstå dette fra mange ulike vinkler.”

Hun planla aldri å bli foreleser, men som student opplevde hun at hennes erfaring og kunnskap var etterspurt og nødvendig. Det er den fortsatt. Hun har forelest i over 20 nå og er en etterspurt foreleser både i Norge og i Europa, ofte med flere foredrag hver uke.

Schizofrenidiagnosen står fortsatt i de gamle papirene, men den påvirker ikke livet lenger. Arnhild bruker ikke medisiner, hun jobber mer enn full stilling, og har et godt liv.

“Før trodde vi at schizofreni var en kronisk diagnose,” sier Arnhild. “Nå vet vi bedre. Schizofreni er sannsynligvis ikke en diagnose, men en samlebetegnelse på ulike tilstander, med ulike årsaker og forløp. Mange av de som får diagnosen kan bli helt friskere, eller helt friske, og leve gode liv.”

De to første bøkene hennes, «I morgen var jeg alltid en løve» og «Unyttig som en rose» handler om hennes egne erfaringer med å ha hatt diagnosen schizofreni, og fortsatt bruker hun erfaringer fra eget liv som eksempler og illustrasjoner i forelesningene, når det passer sånn. Men hun foreleser nå om mange ulike tema, for ulike målgrupper.

“Jeg foreleser gjerne om funn fra doktorgraden min, hvor jeg intervjuet pasienter, behandlere og lærere i to ulike tilbud for mennesker med alvorlige psykiske lidelser – et tradisjonelt behandlingstilbud i Norge, og et tilpasset skoleopplegg i Danmark,” sier psykologen. “Dessuten har jo vi i Tvangslovutvalget nettopp levert vårt forslag til ny tvangsbegrensningslov, så tvang, frivillighet og alternativ er viktige tema.”

Arnhild foreleser også mye for NAV, for ansatte i kommuner og på sykehus, særlig om miljøterapi, individuell plan, traumer, selvopplevelse og helhetlig oppføling. Hun foreleser også for politiet om etikk, for lærere om ungdom og psykisk helse, for barnevern og for fosterforeldre. Og mange andre.

Uavhengig av tema og målgrupper er Arnhild alltid opptatt av at vi skal huske å se mennesket bak symptomene, forstå at alle mennesker er mer enn symptomer og sykdom, og at alle trenger å bli møtt som unike individ. Hun ønsker også at publikum skal sitte igjen med mer konkret kunnskap og gjerne også ha fått noen tips til andre måter å arbeide på.

“Dessuten økt forståelse, og ikke minst at de skal reflektere mer over etiske utfordringer,” sier hun. “Jeg er opptatt av at de skal se hver enkelt person de møter som et individ, og så ønsker jeg at alle, både ansatte, pårørende og pasienter, skal sitte igjen med en følelse av håp og en visshet om at absolutt alle mennesker, helt uavhengig av hva vi gjør, er uendelig verdifulle.”

Opptatt av formidling

De første bøkene har blitt fulgt av flere andre bøker, i tillegg til vitenskapelige artikler. En billedbokserie om følelser, for barn, en bok om ungdom og psykisk helse, en om arbeid og psykisk helse. Nylig fullførte hun sin tolvte bok, denne gang en lærebok om psykisk helsearbeid, og er allerede i gang med bok nummer 13, også en fagbok.

“Formidling er viktig for meg, enten det skjer muntlig eller skriftlig,” sier hun. “Det er viktig å dele kunnskap, og å formidle kunnskap på mange ulike måter, for ulike målgrupper – enten det er billedbøker for barn, vitenskapelige artikler, lærebøker eller foredrag.”

Arnhild mener at på samme måte som all behandling skal være tilpasset den enkelte pasient, bør forelesninger i størst mulig grad tilpasses den enkelte oppdragsgiver. Derfor er hun alltid godt forberedt, og selv om tema selvfølgelig gjentar seg, prøver hun alltid å tilpasse hver forelesning til oppdragsgivers ønsker.

“Noen ganger har oppdragsgivere spesifikke ønsker om tema, de kan foreslå helt nye tema, eller bestillinger knyttet til deres opplevelser og utfordringer,” sier hun. “Det liker jeg veldig godt, da kan vi få til noe nytt, og jeg kan prøve å møte dem på deres opplevelser, og det er ekstra fint. Men selvfølgelig er det også helt i orden om de ikke har så veldig klar bestilling på forhånd, vi finner alltid ut av det.”

Selv om det selvfølgelig kan være krevende å forelese av og til, særlig når det blir mange reisedøgn på kort tid, sier Arnhild at hun trives veldig godt med å forelese.

“Det aller beste er alle de fine menneskene jeg møter. Både pasienter, pårørende, helsepersonell og andre. Mange kommer bort i pausen eller etter foredraget for å snakke, og det er alltid hyggelig,” forteller hun. “Jeg er virkelig utrolig heldig, som får lov til dette, å reise, se hvordan ting gjøres på ulike steder, og møte så mange flotte mennesker.”