I denne artikkelen deler jeg fem spørsmål jeg har fått om psykologisk robusthet og psykologisk beredskap i arbeidslivet, og hvordan jeg pleier å svare på dem. For hva betyr psykologisk robusthet i praksis? Og hvordan kan mennesker og arbeidsplasser utvikle den?
Når jeg holder foredrag eller arbeider med grupper om psykologisk robusthet, pleier jeg ofte å starte med å si at det først og fremst handler om å snakke sant om livet.
For sannheten er at vi egentlig ikke har kontroll. Uansett hvilke ord vi setter foran ordet liv – arbeidslivet, familielivet, studentlivet eller privatlivet, så er det fortsatt livet vi snakker om. Og livet lar seg aldri styre helt.
Likevel bruker mange av oss mye energi på å forsøke å få mer kontroll. Vi lager planer og systemer og prøver å redusere usikkerheten mest mulig. Noe av dette er nødvendig og nyttig, men hvis ønsket om kontroll blir for sterkt kan det nesten oppleves som å svømme oppover en elv. Jo mer vi kjemper mot strømmen desto mer krefter bruker vi.
Psykologisk robusthet handler for meg om noe annet. Det handler ikke først og fremst om å kontrollere alt som kan skje, men om å utvikle trygghet i møte med det som faktisk skjer.
Noe av denne måten å tenke på lærte jeg gjennom samtaler med Per Fugelli den tiden vi var naboer på Tøyen i Oslo. Av og til møttes vi ved kassa på Meny, og praten kom fort inn på livet slik det faktisk er.
Gjennom historien har mennesker forsøkt å forstå hvordan vi kan møte usikkerhet uten å miste fotfestet. Stoikerne var opptatt av nettopp dette. En lignelse handler om forskjellen mellom en trakt og en sylinder. Hvis de dyttes på samme måte beveger de seg helt forskjellig. På samme måte kan mennesker oppleve de samme hendelsene, men reagere ulikt.
Det er ikke bare det som skjer med oss som avgjør, men hvordan vi møter det.
Det forferdelige kan skje. Men det trenger ikke å knekke oss.
Når jeg møter mennesker i arbeidslivet opplever jeg ofte at mange kjenner på et sterkt ønske om mer kontroll. Det er forståelig, men jakten på kontroll kan også bli en ekstra belastning. Psykologisk robusthet handler derfor om å skille mellom det vi kan påvirke og det vi må lære oss å leve med.
Her er fem spørsmål om psykologisk robusthet jeg ofte møter, og hvordan jeg pleier å svare på dem.
Mange forbinder psykisk robusthet med styrke. Min erfaring er at robusthet handler mer om fleksibilitet. Det som gjør det trygt å reise med fly er at flykroppen og vingene er fleksible.
En psykologisk robust person er ikke en som aldri blir urolig, men en som klarer å fungere selv om uroen er der.
Robusthet utvikles ikke i teorien. Den utvikles i livet, litt etter litt, ofte uten at vi merker det før vi plutselig står stødigere enn før.
Psykologisk robusthet utvikles ofte gjennom små konkrete handlinger i hverdagen.
Jeg merker dette også hos meg selv i perioder med usikkerhet. Når kalenderen er uoversiktlig og oppdragene ligger litt fram i tid er det lett å begynne å tenke på alt som kan gå galt. Det som hjelper meg mest er å gjøre én konkret ting om gangen.
Små handlinger skaper ofte mer ro enn store planer.
Psykologisk robusthet må øves
Som barn øver vi oss hele tiden. Vi øver oss på å reise oss og på å gå. Vi øver oss på å bevege oss bort fra tryggheten og på å erfare at det er trygt å komme tilbake.
Alle trenger trygghet for å kunne skinne. Også på jobben.
Noe av denne forståelsen av hvordan trygghet utvikles gjennom erfaring, ble også tydelig for meg da jeg studerte ved Center for Somatic Studies i New York. Der arbeidet vi med hvordan mennesker utvikler trygghet og handlingsrom gjennom konkrete erfaringer i kroppen, ikke bare gjennom innsikt og refleksjon.
Det perspektivet har fulgt meg siden. Robusthet handler ikke bare om hva vi forstår med hodet, men også om hva kroppen har erfart at den kan håndtere.
I workshops arbeider vi ofte med nettopp dette; å øve i små steg. Mange opplever at det gjør en stor forskjell å få prøve seg i et trygt rom. Nylig holdt jeg en workshop for en virksomhet i Tromsø og fikk denne tilbakemeldingen:
Traff i forhold til forventningene.
Likte tilnærmingen hans.
Fint med øvelser.
Gøy og liketil.
Når mennesker får sjansen til å prøve og erfare at det går an å øve og tilegne seg nye måter å kommunisere på, skjer det ofte noe med selvtilliten. Det som tidligere virket krevende kan bli mer håndterbart.
Psykologisk robusthet utvikles sjelden gjennom gode råd alene. Den utvikles gjennom erfaringer som gjør at mennesker opplever at de faktisk kan håndtere situasjoner som tidligere virket vanskelige.
Stress og usikkerhet er blitt en del av arbeidshverdagen.
Når mennesker opplever større handlingsrom og bedre samarbeid påvirker det ikke bare trivselen men også hvordan vi tåler belastninger over tid.
Arbeidsmiljøer som arbeider bevisst med psykologisk robusthet opplever ofte mindre belastning og bedre nærvær.
Humor og robusthet.
Humor spiller en viktig rolle i arbeidet med psykologisk robusthet.
Når vi kan le litt sammen av det som er krevende blir det lettere å snakke ærlig om det som ikke fungerer.
Samtidig må humor brukes med varhet og oppmerksomhet.
Robuste arbeidsmiljøer utvikles gjennom små handlinger over tid.
Et robust arbeidsmiljø tåler uenighet og bygger på trygghet og samarbeid. Et godt arbeidsmiljø handler om samtale, samspill, samvær og samarbeid. Alt dette bør en være bevisste på, og trene på å forsterke.
I min workshop «Snakk bedre sammen» øver vi i grupper, på helt konkrete måter å kommunisere på, og som øker tryggheten mellom oss. Selv foretrekker jeg da å ta utgangspunkt i en optimistisk forklaringsstil og kommunikasjonsform. Og da ikke den naive optimist-varianten, som handler om å sitte stille og håpe at det går bra til slutt. Men heller å ta utgangspunkt i at selv om ting er vanskelig, så er det mulig å komme seg gjennom det.
Det er det optimisme handler om.
De fleste av oss skal opp på en scene fra tid til annen. Å ta ordet på et møte kan føles som å gå på scenen.
Gjennom arbeid med artister og andre som ønsker å bli tryggere har jeg sett hvor viktig kroppen er. En artist sa en gang til meg: "Selv om jeg ikke føler meg trygg før jeg skal opptre, så husker kroppen min hvordan den fungerer når den er trygg".
Han begynte å bevege seg slik han gjør når han er trygg og energisk. Etter hvert fulgte hodet og følelsene etter.
Dette sier også noe viktig om psykologisk robusthet. Robusthet handler ikke bare om hva vi tenker, men også om hva kroppen vår har erfart.
Mange forsøker å bli tryggere gjennom å tenke seg fram til løsninger. Ofte er det først når kroppen får nye erfaringer at tryggheten virkelig setter seg.
Dette gjelder ikke bare artister. Mange kjenner på lignende reaksjoner før møter, presentasjoner eller vanskelige samtaler.
Et foredrag kan gi inspirasjon og et felles språk. Workshops gjør arbeidet konkret.
Psykologisk robusthet handler om bærekraft i arbeidshverdagen.
Når mennesker opplever trygghet og handlingsrom blir det lettere å stå i arbeid over tid. Derfor handler arbeidet med psykologisk robusthet også om å forebygge slitasje og sykefravær.
Psykologisk robusthet handler ikke om å være mindre urolig, men om å gjenkjenne uroen, anerkjenne den, og å kunne bevege seg videre selv om uroen er der.
Ikke å ha full kontroll, men å være bedre forberedt på livet slik det faktisk er.
Booking og forespørsel
Send en bookingforespørsel her for Anders Martinius Tangen
Fant du blogginnlegget inspirerende? Du kan booke Anders Martinius Tangen til ditt arrangement. Kontakt oss i dag for å høre mer om mulighetene.
Anders Martinius Tangen kombinerer humor og innsikt for å hjelpe bedrifter med å navigere endringer og skape bedre arbeidsmiljøer
