Én ting av gangen

Hva holder du på med akkurat nå? Svaret mitt skremmer meg av og til. For sannheten er at jeg noen ganger ikke aner hva jeg holder på med.

Nylig leste jeg et intervju med advokat Svein Holden. Du vet han rolige fyren uten hår, som var aktor i 22.juli-rettssaken, og nå er forsvarer for Tom Hagen i Lørenskog-saken? Det var konfronterende lesing. Det har fått meg til å gjøre meg opp noen tanker som jeg deler her.

Én ting av gangen

Svein Holden sier i intervjuet at han som barn spurte om å få lov til å vaske klærne sine selv. For da ble de vasket riktig, og han kunne legge dem så pent som han ville inn i skapet. Med tellekanter. Han har ord på seg for å være en av jurist-standens største petimetere. Han fortalte at han under 22.juli-rettssaken fulgte sitt eget tidsskjema, nesten uansett. Han dro hjem til barna klokka 17.00. Som han sier: – Jeg må gå, for jeg skal hjem og spille blokkfløyte med jentungen.

Samtidig som han drar hjem tidlig for å spille blokkfløyte, har han en forbløffende karriere og er en høyt aktet jurist. Hvordan får han til alt dette, og virker samtidig så rolig?

Svein Holden selv har svaret:

Jeg gjør én ting av gangen. Så gjør jeg det jeg holder på med så skikkelig at jeg kan være veldig rolig i hodet etterpå, og vite at den oppgaven er løst så godt jeg kan. Da kan jeg gjøre noe annet etterpå.

For meg er dette en utrolig viktig påminnelse om at jeg bortimot har mistet evnen til å gjøre én ting av gangen. Jeg har derfor laget meg et spørsmål som jeg har begynt å stille meg selv:

• Hva holder du på med akkurat nå?

Skremmende

Svaret mitt skremmer meg av og til. For sannheten er at jeg noen ganger ikke aner hva jeg holder på med. Sitter jeg og leser på mobilen, leter jeg etter informasjon, driver jeg research, slapper jeg av, er jeg i lek med datteren, eller sitter jeg og tenker fritt? Veldig ofte er svaret på hva jeg holder på med et kaos. Jeg holder på med alt og ingenting.

Som gestalt-terapeut og coach, er jeg opptatt av hvordan vi mennesker organiserer inntrykk i figur/grunn. Det betyr at det vil være én ting som fyller oppmerksomheten min, og det skyver da alt annet inn i bakgrunnen. Når jeg ikke helt vet hva som er min figur, eller hva jeg faktisk holder på med, blir tanken uklar og kroppen stresset.

Jeg har en CD med Per Peo Olsen, med ulike avspennings-øvelser. En av favorittene mine innledes med: – Nå skal du si til deg selv at du nå vil bruke 30 minutter på avspenning. Det er det du skal gjøre nå. Så kan du fortsette med dine andre oppgaver etterpå.

Multitasking er en illusjon

I boka “Hjernen er stjernen” skriver Kaja Nordengen at multitasking er en illusjon. Hjerneforskning viser at hjernen ikke håndterer mer enn én oppgave av gangen. Den kan riktignok veldig raskt bytte fokus fra én oppgave til en annen. Men den klarer bare én tanke, én prosess.

I gestalt er vi opptatt av å avslutte noe, før vi gjør noe annet. Det er ikke det vi er ferdige med som stresser oss, men det vi føler som uoppgjort eller ugjort. Å gjøre én ting av gangen er en god øvelse i å avslutte. “Nå har jeg holdt på med dette, men nå skal jeg gjøre noe annet.”

Etter å ha lest intervjuet med Svein Holden har jeg faktisk fått litt lavere hvilepuls, og blitt mer effektiv. Samtidig som det har gitt meg mer tid og overskudd til å gjøre såkalt “ingenting”.

Så mitt lille tips til deg er å spørre deg selv: “Hva holder jeg på med akkurat nå?”

Er svaret uklart, eller veldig mange ting på en gang, så hjalp det i alle fall meg å forsøke å bli mer klar over hva jeg holder på med akkurat nå.

Leker jeg sirkus med jentungen, så er det dét jeg gjør akkurat da. Det lar seg faktisk ikke på vellykket vis kombinere med å høre Corona-nyheter på radio, eller å tenke på nye måter å holde foredrag på.

Mobilavhengig

Du skal ikke ferdes lenge ute blant folk for å se hvor oppslukt mange er av mobilen eller iPaden. Foreldre sitter på kafé med guttungen eller jentungen, oppslukt av de siste kommentarene på Instagram, eller nyheter på avisene. Det er faktisk ikke mulig å være tilstede sammen med barnet ditt, og sjekke mobilen samtidig. Tro meg. Jeg har prøvd alt for mange ganger. 

Én av de tingene som er lettest å finnes forskningsbaserte beviser på, er hvor avhengighetsskapende skjermbruk er for barn, unge og voksne. Belønningssenteret i hjernen har fest hver gang fargerike, spennende saker blafrer over skjermen. Skjermen vinner nesten alltid. Det meste tyder på at når du er opptatt av hva som skjer på skjermen, så kan du ikke samtidig være opptatt av de rundt deg. Vi blir en gjeng ensomme mennesker med hvert vårt lydspor til livet vårt, og vår egen film på skjermen. 

Men vi merker ikke at vi er ensomme i vår lille verden. De artige klippene og heftige lydbildene dekker over grunnfølelsen vår, inntil et visst punkt. Et punkt hvor vi kjenner etter: Hva har jeg holdt på med i livet mitt? Hvem har jeg vært for andre mennesker? Hvor mye tilstede var jeg for ungen min, kjæresten min og min døende far og mor?

Jeg mener at mobilen burde merkes på samme måte som alt annet som er avhengighetsskapende. Når du kjøper Lottokupong, blir du advart mot avhengighet. Når du skal kose deg med et glass rødvin blir du advart mot avhengighet. Når du skal ta deg en snus blir du advart mot avhengighet. 

Men det står ingen advarsel på mobiltelefonen.  Det burde det gjøre. Jeg innrømmer det gjerne; Jeg er mobilavhengig. Og vil gjøre noe med det, men jeg får ikke drahjelp fra samfunnet. Grunnen er at avhengigheten har blitt så omfattende at vi ikke lenger legger merke til den. Det er som om alle plutselig skulle begynne å rave halvfulle rundt hele dagen. Til slutt ville det være normalen, og ingen ville ta seg ubehaget med å påpeke det åpenbare: – Folkens! Vi må skjerpe oss alle sammen. 

Akkurat nå

Hva jeg holder på meg akkurat nå? Jo, jeg er i ferd med å avslutte denne artikkelen. Så skal jeg ut og gå i 30 minutter, mens jeg tenker på innholdet i et foredrag jeg skal holde for Nito i neste uke. For jeg takler at kroppen min gjør én ting, mens hodet gjør noe annet. Det går bra.

Noen ganger er det sunt at noen hjelper oss med å se oss selv, og folkene rundt oss på en ny måte. Som foredragsholder med humor som varemerke, har jeg som adelsmerke å fortelle det vi alle vet, men som kanskje ikke alle greier å sette ord på. 

Et ærlig, morsomt og konfronterende, men kjærlig foredrag om det vi holder på med, tror jeg vil kunne være et godt bidrag til bedre folkehelse, bedre trivsel og kanskje til og med bedre resultater i det du skal levere. 

Så nå spør jeg: Hva holder du på med akkurat nå?