Tlf. 911 16 989

Få profesjonell rådgivning av våre flinke konsulenter

Artikkel

Motivasjon – Men trenger du det da?

Tilbake til blogg

8. juli 2022

visninger637 visninger

Siden begynnelsen av bokprosjektet mitt, har jeg sett ulike former for motivasjonsteorier eller motivasjonsguruer poppe opp. Likevel viser det seg at Deci og Ryan’s motivasjonsteori fra 1985 står støtt. Det handler ikke om hvorvidt motivasjon finnes, men hvor mye eller hvor lite du har av motivasjonen. Men hvor plasseres disiplin inn i dette? Noen undrer seg om motivasjon er nødvendig hvis man likevel har disiplin. Det er en god tanke at du kan presse deg til alt med planlegging, gjennomføring og repetisjon. 

Tankegangen til «Plan-do-repeat» bygger først og fremst på mennesker uten fysisk eller psykisk nedsettelse, og for det andre fordrer det at du ikke lytter til kroppen din når den er sliten og lei. Få mennesker oppfyller begge de to overnevnte kriteriene. 

Motivasjon er samlebetegnelsen på alle faktorer som påvirker atferd. 

Det er ikke slik at du har ulike rom i hodet ditt som sier det ene eller det andre opp mot hva du fysisk gjør. Det er en samling av tanker, følelser, fysisk form, tidligere erfaringer og kanskje til og med ytre stimuli i form av belønning. Dette i sum avgjør om du faktisk gjennomfører det du har tenkt til å gjøre.

De fleste har drømmer og mål, men det er ikke automatikk i det å ønske noe eller å gjøre noe mot målet ditt, faktisk gjør at du når målet. Det kan hende at du langs veien ser at du ikke oppnår det du hadde tenkt, men at du fikk en fin reise likevel, og at du respekterer at målet endres. Derfor er det faktisk ikke feil å ha hårete (realistiske) mål. Fordi å sikte høyt, samtidig som det er innenfor en ramme av hva du faktisk kan klare, kan føre til en oppdagelse av ferdigheter og opplevelser du aldri hadde vært foruten hvis du ikke hadde satt deg målet.

Det er ikke bare å «gønne på» for alle, eller å rope at «mandag er konge!» for å starte en oppgave eller en uke på en god måte. Det kan hende at du må inn og finjustere vesentlig dypere enn bare det. Helms, Valdez og Morgan la frem «the muscle and strength pyramid» i 2018. 

 


(Hentet fra Helse og prestasjon, 2021)

Selv om denne er utviklet for trening, hvorav «etterlevelse» er på bunn og «tempo» er på topp, gjør den seg også gjeldende i dagliglivet. En må gjøre «noe» (etterlevelse) over tid for å se effekten av det. At det er på bunnen av pyramiden, betyr at det er viktigst. Det er ikke sikkert at du klarer 10.000 skritt hver dag, eller at du besøkte familien fire ganger i løpet av et år, men det er likevel ikke poenget. At du gjorde en innsats og gikk 7000 skritt og at du besøkte familien to ganger er likevel noe. Og noe er bra nok. Hvor fort du går skrittene, som i dette tilfellet kan kalles «tempo», er minst viktig, og dermed er det øverst på pyramiden. At du begynner å gå lenger eller mer i oppoverbakker (progresjon), eller at du bytter ut asfalt med skog (øvelsesutvalg) etter hvert som du begynner å bli flinkere til å gå, er lenger oppe på pyramiden. Det er ikke veldig viktig, men heller ikke uvesentlig at du gjør dette. Dermed kan du bruke treningspyramiden til nesten alt. Det er viktig at du vasker huset ditt for hygiene og velvære, men hvor fort du vasker det, er ikke vesentlig (med mindre du skal rekke et bryllup). 

Grunnen til at noe er «bra nok» er fordi det endrer noe du drev med før. Endring mot målet ditt krever motivasjon, og du har med handlingen din vist disiplin. 

Én av de største anbefalingene jeg har til personlig endring, er loggføring. Det er uten tvil min go-to. De aller fleste som begynner å loggføre, ser at de er bedre enn de trodde til noe, og dårligere enn de trodde til noe annet. 

Et eksempel er at de fleste går flere skritt enn de trodde, faktisk går en del opp mot anbefalingen fra helsemyndighetene, som er 8500 skritt. Det som oftest skorter, er søvn. Å få under 7 timer søvn er ansett som at du har søvnmangel. Å loggføre skritt og søvn kan dermed være viktig for å se om du har nådd målene dine. Det samme gjelder trening. De fleste kan gå opp alt fra 0,25kg til 0,5kg i de fleste øvelser hver uke. 

Hvis vi gjør det mer behagelig og sier 0,25kg hver andre uke, og med viten om at det er 52 uker i et år, vil du ha økt 6kg i en øvelse på et helt år. Det er kanskje ikke mye, men det er mer enn fjoråret. Ønsker du normal progresjon kan du regne med at du øker enda mer. Og prioriterer du dette som en del av hverdagen, kan du nå opp mot 30kg i en øvelse på et år. Bare tanken på det burde motivere deg. 

Litt er mye. Resultatene kommer med tiden, noen ganger kommer de fort, andre ganger sakte. Alt avhenger av hvor mye du legger i det og hva som skjer rundt deg. 

Jeg likte godt det en fagansvarlig på Militært Treningsanlegg (MTA) i Bergen sa til meg en gang: «Livet skjer». Det betyr ikke at du skal bruke det som en unnskyldning, men du kan ikke styre når noen dør, når noen slår opp eller når du blir invitert i bryllup. Det du vet, er at du må stille opp, og da er treningsmålet ditt mindre viktig. Aksepter at livet skjer og gjør litt for å nå målet. For litt er mye i det lange løp, – og livet er langt, ikke kort. 

Trenger du hjelp til å finne den perfekte foredragsholderen til ditt arrangement?

Få profesjonelle råd fra våre dyktige konsulenter og gjør arrangementet ditt til en suksess.

  • Dette feltet er for valideringsformål og skal stå uendret.