En ærlig historie om psykisk helse

Aleksander Martinsen holder sterke og gripende foredrag om psykisk helse, sårbarhet og det å finne styrke når livet oppleves som mørkest. Han tar publikum med inn i en personlig historie preget av depresjon og sosial angst, og deler ærlig hvordan det var å leve med tanker om ikke lenger å ønske å være her.

Foredragene handler ikke om raske løsninger eller enkle svar. De handler om det virkelige livet, om indre kamper som ofte er usynlige for omgivelsene, og om hvor krevende det kan være å be om hjelp. Aleksander setter ord på følelser mange kjenner igjen, men sjelden får språk for, og skaper et rom der det er lov å være menneskelig.

Å velge seg selv, også når det gjør vondt

En av de mest krevende, men også viktigste delene av Aleksanders reise var erkjennelsen av at han måtte gi slipp på enkelte nære relasjoner for å få det bedre. I foredragene snakker han åpent om hvordan mennesker vi er glade i også kan holde oss fast i gamle mønstre, og hvor modig det kan være å velge seg selv midt i stormen.

Dette perspektivet treffer mange, fordi det er ekte og modent. Aleksander formidler at selvrespekt og egenomsorg noen ganger innebærer vanskelige valg, og at det å sette grenser ikke er egoistisk, men nødvendig for å kunne leve videre med verdighet og håp.

Vendepunktet og ny retning

Deltakelsen i Kompani Lauritzen, tropp 3, ble et tydelig vendepunkt i Aleksanders liv. Gjennom fysisk og mental motstand, struktur, fellesskap og utfordringer han aldri trodde han skulle mestre, oppdaget han nye sider ved seg selv. Erfaringene ga ham en fornyet tro på egen styrke og på livet.

I foredragene reflekterer Aleksander rundt hva det betyr å bli sett, holdt ansvarlig og samtidig møtt med tillit. Han viser hvordan mestring ofte vokser frem i møte med fellesskap og tydelige rammer, og hvordan dette kan overføres til både skolemiljøer, arbeidsliv og ledelse.

Håp, mot og menneskelig styrke

I dag bruker Aleksander Martinsen historien sin til å hjelpe andre som står i usynlige kamper. Foredragene hans treffer bredt, fra ungdom og skolemiljøer til arbeidsplasser og ledere som ønsker større forståelse for psykisk helse og menneskelig motstandskraft.

Han formidler med en sjelden kombinasjon av rå ærlighet og varme, og balanserer alvor med glimt av humor der det er rom for det. Publikum sitter igjen med en følelse av håp, gjenkjennelse og større forståelse for hvor viktig åpenhet og relasjoner er, både for enkeltmennesker og fellesskap.

Aleksanders foredrag minner oss om at sårbarhet ikke er svakhet, men en forutsetning for ekte styrke. Det er foredrag som ikke roper høyt, men som setter spor.