Ring oss
911 16 989Internasjonalt anerkjent ekspert på døgnrytmer, balanse mellom jobb og privatliv og fremtidens arbeidsliv – valgt ut til Thinkers50 Radar 2026.
Vil du heller snakke med oss? Ring 911 16 989
Camilla Kring er sivilingeniør, har en doktorgrad om balansen mellom jobb og privatliv og er forfatter, foredragsholder og internasjonalt anerkjent ekspert på anvendt kronobiologi. Hun utfordrer den tradisjonelle forestillingen om at alle mennesker skal jobbe og prestere innenfor de samme tidsrammene.
Med utgangspunkt i forskning på menneskets biologiske klokke viser hun hvordan arbeidsrytmer, døgnrytmer og familiens rytmer kan fungere bedre sammen. Tilnærmingen hennes gir organisasjoner et nytt perspektiv på fleksibilitet, ledelse og trivsel på jobb.
I foredragene sine kombinerer Camilla forskning, inspirerende fortellinger og konkrete verktøy som hjelper arbeidsplasser med å skape rammer der flere kan trives, prestere og delta.
I 2026 ble Camilla Kring valgt ut til Thinkers50 Radar som en av 30 tenkere fra hele verden med ideer som forventes å forme fremtidens ledelse og arbeidsliv. Anerkjennelsen understreker aktualiteten i arbeidet hennes med å tenke nytt om forholdet vårt til tid, arbeid og menneskers ulike behov.
I mer enn 20 år har hun utfordret vanen med å presse ulike mennesker inn i de samme tidsrammene. Arbeidet hennes bygger på en forståelse av at mennesker har ulike biologiske forutsetninger, og at disse forskjellene har betydning for både helse, livskvalitet og måten vi organiserer arbeidslivet på.
Camilla er utdannet sivilingeniør og har en doktorgrad fra Danmarks Tekniske Universitet. Hun har jobbet med organisasjoner i 17 land, blant andre Novo Nordisk, AbbVie Norge, Abbott, Medtronic, Roche, Samfunnsviterne og Norges Juristforbund.
Som TEDx-foredragsholder har hun også formidlet kunnskapen sin til et internasjonalt publikum. Hun har holdt mer enn 800 foredrag internasjonalt.
Som grunnlegger av Super Navigators jobber Camilla Kring med å omsette forskning på døgnrytmer og balanse mellom jobb og privatliv til løsninger som kan brukes i organisasjoner.
Et sentralt utgangspunkt for arbeidet hennes er kronobiologi, vitenskapen om vår indre biologiske klokke. Forskningen viser at mennesker har ulike naturlige døgnrytmer, som blant annet påvirker når vi sover, når vi er mest konsentrerte, og når vi har energi til å løse krevende oppgaver.
Camilla har gjennom arbeidet sitt satt søkelys på hvordan tradisjonelle arbeidstider ofte tar utgangspunkt i én bestemt rytme, selv om medarbeidere kan ha svært ulike behov. Hun viser hvordan organisasjoner kan tenke nytt om måten de organiserer arbeidet på, slik at arbeidstiden i større grad tar hensyn til menneskers naturlige rytmer.
Hun grunnla også B-Samfundet, en global bevegelse med medlemmer i over 50 land som jobber for et samfunn der både A- og B-mennesker får bedre muligheter til å leve og jobbe i takt med sin egen døgnrytme.
Camilla Kring har skrevet flere bøker der hun utforsker sammenhengen mellom menneskers livsrytmer, samfunnets forventninger og mulighetene for å skape et bedre arbeidsliv.
Den nyeste boken hennes i Danmark, Tænk, hvis arbejdstiden passede til flere – ledelse på tværs af døgnrytmer, familieformer og neurodiversitet (2026), setter søkelys på hvordan arbeidsplasser kan organiseres slik at det blir rom for flere måter å leve, tenke og jobbe på.
Hun har tidligere utgitt blant annet Livsnavigatøren, Supernavigatør, Jeg er B-menneske – Kampskrift for et samfund, der understøtter alle døgnrytmer og Find din døgnrytme – og få overskud i hverdagen.
Gjennom forfatterskapet sitt har hun satt ord på utfordringene som oppstår når samfunnets faste tidsrammer kommer i konflikt med menneskers individuelle behov. Hun er også medgrunnlegger av tenketanken «Bæredygtigt Arbejdsliv».
Fremtidens arbeidsliv handler ifølge Camilla Kring om å gi rom for større mangfold. Det gjelder både medarbeidernes døgnrytmer, familieformer, livsfaser og måter å fungere på.
Hun tar blant annet for seg generasjon Z og de yngre generasjonenes forventninger til fleksibilitet, frihet og mening i jobben. For organisasjoner stiller det nye krav til hvordan de tenker om ledelse, tilstedeværelse og samarbeid.
Samtidig setter hun søkelys på nevrodiversitet og på at mennesker trenger ulike betingelser for å jobbe best mulig. Det handler om å skape arbeids- og læringsmiljøer der individuelle forskjeller tas med i utformingen av de felles rammene.
Camillas perspektiver er relevante for ledere, HR-medarbeidere og andre ansatte som ønsker å forstå hvordan en mer inkluderende arbeidskultur kan bidra til å tiltrekke og beholde medarbeidere og styrke samarbeidet på tvers av generasjoner.
Et foredrag med Camilla Kring passer for organisasjoner som ønsker å utfordre vanetenkningen om arbeidstid og skape et mer bærekraftig arbeidsliv.
Med utgangspunkt i forskning, humor og erfaringer fra internasjonale organisasjoner gjør hun komplekse sammenhenger lette å forstå og bruke i praksis. Hun viser hvorfor det kan lønne seg å tenke nytt om rammene vi jobber innenfor, og hvordan små og store endringer kan gjøre en forskjell i hverdagen.
Book Camilla Kring til deres neste arrangement og få et forskningsbasert perspektiv på hvordan vi kan forme fremtidens arbeidsliv med større respekt for menneskers ulike behov.
Camilla kring foredrag:
Hvordan kan organisasjoner frigjøre mer av medarbeidernes kapasitet ved å tenke nytt om arbeidstiden?
Vi organiserer fortsatt arbeidet som om alle fungerer på samme måte. Vi forventer at folk møter tidlig, presterer i faste tidsrom og har hverdager som følger den samme rytmen. Samtidig har mennesker ulike døgnrytmer og familieliv, og nevrodiversitet påvirker hvordan vi opplever og håndterer tid. Når arbeidstiden passer dårlig, går det ut over både trivsel, kvalitet og produktivitet.
Med utgangspunkt i sin nye bok Tænk, hvis arbejdstiden passede til flere utfordrer Camilla Kring forestillingen om at arbeidstiden er nøytral. Hun viser at måten vi organiserer tiden på, er et av de viktigste og mest oversette valgene i moderne arbeidsliv.
Gjennom forskning og konkrete eksempler introduserer Camilla begrepet tidsarkitektur. Hun viser hvordan ledere kan utforme arbeidstider, møter, pauser og arbeidsrytmer med hensyn til ulike døgnrytmer, familieformer og nevrodiversitet.
Foredraget gir organisasjonen et nytt språk og konkrete verktøy for å skape mer inkluderende arbeidsrytmer, frigjøre kapasitet hos medarbeiderne, styrke trivselen, beholde ansatte og øke produktiviteten.
Målgruppe:
Toppledere, ledergrupper, HR og organisasjoner som ønsker å utvikle fremtidens arbeidsliv.
Camilla Kring foredrag:
Hvordan kan organisasjoner skape mer energi, bedre trivsel og høyere produktivitet ved å ta hensyn til medarbeidernes ulike døgnrytmer?
Åtte-til-fire-samfunnet passer bare for noen av oss.
Vi er født med ulike døgnrytmer. Noen fungerer best tidlig på dagen, mens andre har mest energi og er på sitt mest konsentrerte og kreative senere på dagen. Døgnrytmen er et grunnleggende biologisk system som regulerer den mentale, følelsesmessige og fysiske energien vår gjennom døgnet.
Kronodiversitet handler om at mennesker har ulike biologiske rytmer. Likevel bygger arbeidslivet vårt på seiglivede forestillinger om at flinke og produktive mennesker står tidlig opp, og at en skikkelig arbeidsdag begynner om morgenen.
Selv på arbeidsplasser med gode fleksitidsordninger kan hverdagen være styrt av møtekulturen og forventninger til når medarbeiderne bør være til stede. Hvor fleksibel arbeidstiden er i praksis, avhenger også av disse forventningene.
I foredraget utfordrer Camilla Kring disse forestillingene og viser hvordan organisasjoner kan legge opp arbeidsdagen slik at den passer bedre med medarbeidernes biologiske rytmer.
Foredraget gir konkrete verktøy for å forstå ulike døgnrytmer og energikurver, legge krevende oppgaver til tidspunkter som passer bedre, sette av tid til konsentrasjon og finne gode rytmer for møter, samarbeid og restitusjon. Selv små justeringer kan gjøre en forskjell.
Målgruppe
HR, ledere, arbeidsmiljøutvalg og virksomheter som ønsker mer energi, arbeidsglede og produktivitet i hverdagen.
Camilla Kring foredrag :
Hvordan kan organisasjoner lage mer rettferdige vaktplaner ved å tilpasse arbeidstiden til medarbeidernes ulike døgnrytmer og familieliv?
På mange arbeidsplasser med skiftarbeid bygger vaktplanleggingen på en forestilling om at det er rettferdig når alle får den samme fordelingen av dag-, kvelds-, natt- og helgevakter.
Medarbeidere har ulike biologiske døgnrytmer, familieformer og behov i ulike livsfaser. Noen har små barn, andre har barn boende hos seg annenhver uke, og noen har omsorgsoppgaver eller livsrytmer som passer bedre med bestemte arbeidstider.
En vakt som passer perfekt for én medarbeider, kan være nesten umulig å få til for en annen.
Hvor rettferdig en vaktplan er, avhenger også av hvordan den fungerer i hverdagen til den enkelte.
I foredraget utfordrer Camilla Kring forestillingen om at rettferdighet krever at alle har samme vaktmønster. Med utgangspunkt i forskning og konkrete eksempler fra helsevesenet viser hun hvordan arbeidstiden kan tilpasses medarbeidernes ulike døgnrytmer og familieliv, samtidig som arbeidsplassen sikrer bemanningen og får løst de felles oppgavene.
Foredraget gir ledere og medarbeidere et nytt perspektiv på rettferdighet og konkrete verktøy for å lage mer fleksible vaktplaner. Det kan gi medarbeiderne større innflytelse over egen arbeidstid, bidra til økt trivsel og gjøre det lettere å beholde medarbeidere og sikre god drift.
Målgruppe
Ledere, HR, vaktplanleggere og arbeidsmiljøutvalg ved sykehus, i politiet, hos Falck, i pleie- og omsorgssektoren og i industrien, samt andre virksomheter med skiftarbeid og døgnbemanning.
Camilla Kring foredrag:
Hvordan kan skoler og utdanningsinstitusjoner skape bedre vilkår for læring og trivsel ved å tenke nytt om skoledagen?
Skolen følger fortsatt i stor grad tradisjonelle tidsrammer. Elevene forventes å møte tidlig og være klare til å lære fra første time.
I tenårene forskyves den biologiske døgnrytmen, slik at ungdom naturlig sovner og våkner senere. Tidlig skolestart kan derfor påvirke søvnen, konsentrasjonen og trivselen deres, og hvor klare de er til å lære.
Å flytte skolestarten fra klokken åtte til klokken ni påvirker hele skolens tidsarkitektur. Det får betydning for skoledagens lengde, organiseringen av undervisningen, pausene, lærernes samarbeid og forberedelser og elevenes fritid og familieliv.
Med utgangspunkt i forskning på kronobiologi og konkrete eksempler fra danske skoler viser Camilla Kring hvordan skoler kan organisere tiden på nye måter som tar hensyn til elevenes biologiske rytmer og skolens faglige oppgaver.
Foredraget gir inspirasjon og konkrete grep for å utvikle en tidsarkitektur som gir elevene bedre forutsetninger for å lære og trives, og lærerne bedre muligheter til å samarbeide og utvikle undervisningen.
Målgruppe
Skoleledere, kommunale skoleeiere, skolestyrer og utdanningsinstitusjoner som ønsker å utvikle en bedre skoledag for både elever og ansatte.
