Silvija Seres

Hvordan vi kan rigge oss for å møte fremtidens digitalisering

Av Rigmor Sørensen

Silvija Seres har jobbet med undervisning i hele sitt profesjonelle liv. Hun begynte som assisterende lærer på Universitetet i Oslo mens hun studerte informatikk, og fortsatte som instruktør da hun jobbet som programmerer i Skrivervik Data, da hun holdt Norges første kurs innen programmeringsspråket Java.

Senere underviste Silvija på Oxford, mens hun tok doktorgrad og etter det jobbet hun som forsker og Fellow ved Oxford University. Hun tok midlertidig en pause fra undervisning mens hun jobbet med Product Marketing i Fast og Microsoft, men sier at det også i grunn dreide seg om å formidle teknologi og produkt.

Det var Silvijas far som fikk henne til å elske matematikk – det visuelle og vakre i det å forstå strukturene i verden rundt oss. Hun studerte det matematiske ynderlaget for data-teknologi i Oxford, og da jobbet hun med noen av de beste i verden på algoritmer og data språk.

”Det var veldig inspirerende men det var også litt for teoretisk i forhold til det som skjedde på samme tid i Silicon Valley, der jeg ble veldig inspirert av arbeidet i Alta Vista og det som skulle bli Google,” sier hun. ”Jeg kom tilbake til Norge av personlige grunner, men profesjonelt har jeg fortsatt på linjen fra Silicon Valley og de nye mulighetene i en ny data-alder.”

For tre år siden fant Silvija ut at hun hadde veldig lyst til å bygge broer mellom teknologer og forretningsfolk, og siden har det blitt 700 foredrag om hvordan digitalisering egentlig skjer, og hvordan den endrer både samfunn og næringsliv.

Hvordan kan vi rigge oss for å møte fremtiden?

Silvija sier det er viktig å forstå at digitalisering ikke er noe som blir oss påført, men at det er noe vi gjør. Hun forteller at vi må ta aktive valg, om hvordan vi skal anvende de nye mulighetene.

”Vi må også ta aktive valg om de nye utfordringene som disse teknologiene skaper, og være proaktive på regulering, etikk og ny kultur, ikke bare på verdiskaping”, sier hun. ”Det viktigste er å ikke la dette være opp til en liten gruppe teknokrater i samfunnet, fordi de ikke kan ta de nødvendige samfunnsvalgene som helst bør være tatt i opplyst felleskap.”

En frykt for mange er at arbeidsplasser vil forsvinne med teknologiutviklingen som fremtiden bringer. Silvija tror at alle jobber vil endres, nesten til det ugjenkjennelige. Kjernen i oppgavene blir den samme, men de nye data-baserte verktøyene for analyse og måling vil kunne gjøre de fleste tradisjonelle menneskeoppgaver automatiserte, og mye mer effektive enn det vi mennesker kan utføre.

”Våre nye jobber vil dreie seg om å bruke disse verktøyene klokt og stille de riktige spørsmål,” sier hun. ”Da må man forstå både problemstillingen man ønsker å løse, og de nye verktøyene, og da trenger man å utvide opplæring til mer teknologi, og mer ny arbeidsmetodikk.”

Silvija sier at bransjer ikke blir borte, men at de endres. ”De unge må tenke mer tverrfaglig, og lage nye kombinasjoner av gamle fag med nye verktøy,” sier teknologieksperten. ”De må være flinke på instrumentelle evner, slik som kreativitet, kompleks problemløsning, tverrfaglig samarbeid, etiske prioriteringer og mot til å lede i en VUCA fremtid, som står for «volatile, uncertain, complex and ambiguous».”

Må skrive historie sammen

Et av Silvijas viktigste budskap er at det som skjer innen digitalisering ikke gjelder noen andre langt borte, men oss alle. Det er opp til oss. Hun sier vi har et profesjonelt og etisk ansvar til å ta disse nye teknologivalgene på alvor, og med ny kunnskap. Silvija forteller at fremtiden krever aktive kunnskapsbaserte valg og disse valgene må tas nå.

”Når jeg holder foredrag, ønsker folk ofte at jeg skal snakke fokusert om deres industri og konkrete prosjekter. Jeg kan gjøre det, for alle industrier, men hele poenget er at også deres industri vil endres og de må tenke nytt og tverrfaglig,” sier hun. ”Jeg ønsker at mine foredrag skal inspirere til handling og ny læring.”

Ved siden av å holde foredrag har Silvija også startet formidling via podkaster, i to serier. Den første var kalt «De som bygger det nye Norge», der hun inviterte 100 næringslivsledere og politikere til å snakke om digitale strategier. Den andre var kalt «LØRN.TECH», og hun inviterte 500 grundere, forskere, ledere og politikere til å snakke om konkrete teknologiprosjekter, fordi folk må lære sine egne beste historier om digitalisering.

”Dette er vår nye folklore, vår nye fortelling om det digitale Norge, og vi må kunne denne historien alle sammen,” sier hun. ”Nå forsøker jeg å lage en oppsummering om det jeg har lært via disse 500 historiene i et nytt foredrag om «State of Norwegian Tech» som kommer til høsten.”