Sunniva Rose

 Thorium er den nye oljen, eller?

• Thorium er den nye oljen, eller? gir en enkel, men både spennende og forståelig innføring i kjernekraft. Du får svar på vanlige misforståelser og myter om radioaktivitet og stråling.
• Hva er for eksempel forskjellen på et kjernekraftverk og en atombombe, eller forskjellen på et thoriumkraftverk og et ”vanlig” kraftverk?
• Er kjernekraft så skummelt som en del skal ha det til?
• Hva er egentlig radioaktivt avfall?
• Hva er greia med jod-tabletter?
• Hva med Fukushima- og Tsjernobylulykken; hva var forskjellen på disse, og ville det vært annerledes dersom disse reaktorene var drevet på thorium?

Digital eller Digitull?

Ordet digitalt brukes i dagens samfunn i omtrentlig alle tenkelige sammenhenger, uavhengig av ordets relevans. Fordi ordet brukes i så mange situasjoner får det utallige betydninger, til det til slutt mister noen form for betydning.

Sunniva Rose er derfor opptatt av hva ordet digitalisering egentlig betyr, ikke bare generelt, men hva det betyr for deg. I dette foredraget tar hun derfor opp noen ytterpunkter rundt teknologi og digitalisering, deres sammenheng, og den viktige rollen de har i fremtiden. Eksempelvis tar Sunniva opp emner som:

• Hvordan ordet digitalisering brukes om nøytral utvikling, f. eks at man sender pdf-filer på mail istedet for post
• De høye forventningene mange har til maskiner og hvordan digitalisering vil påvirke alle aspekter av livene våre og gjøre dem enklere
• Negative holdninger til datamaskiner og kunnskap om hvordan håndtere og bruke dem

I foredraget får også Sunniva deg til å reflektere over hva ordet digitalisering betyr og hva forholdet ditt er til det. Sunniva oppfordrer andre til å være spesifikke i hva de mener når de sier digitalisering og hva de tenker om det.

Jeg hater ordet "naturlig"

• Er naturlig bedre enn syntetisk eller kunstig? Er kjemikalier dumt? Og bør vi la være å spise ting vi ikke kan uttale navnet på?
• Dette foredraget er en «kjemitime» der disse spørsmålene blir utforsket – på en humoristisk og poengtert, men også faglig korrekt måte. Helt grunnleggende kjemi blir gjennomgått på en måte som alle forstår, og man kan skjønne hvor galt det faktisk kan gå når man lar seg veilede av «naturlig er bedre enn syntetisk»-logikk.
• Mange av oss (de fleste?) har en kjemikalieskepsis, og alle som har hengt en stund på et foreldreforum på nett har sett argumentasjonen «ja, men det er i alle fall naturlig, så da kan det ikke være så farlig».
• Men det er veldig mange ting som er helt naturlig som kan være svært skadelig, og kjemikalier er dessuten overalt i absolutt alt som finnes. For eksempel en helt vanlig ingrediens, som i aller høyeste grad kan kalles naturlig, og som de fleste av oss spiser daglig, inneholder 67 forskjellige kjemikalier. En av disse kjemikaliene er aceton – altså konsentrert neglelakkfjerner. Du får vite hva denne ingrediensen er i foredraget.

Om kjernefysikk og forskning og sånn – historien om en rosanerd

• Om kjernefysikk og forskning og sånn er et akademisk «motivasjonsforedrag», typisk holdt for elever og lærere i videregående skole.
• Sunniva snakker ut om sin akademiske reise. Hun tar deg med fra avgjørelsen om å skifte beite fra ballett til matematikk og fysikk, til møtet med Blindern gjennom motgang og medgang. Fra det å stryke, bruke mye lenger tid enn normalt og ”studentsyken”, til å fullføre mastergrad i kjernefysikk med toppkarakterer og å bli ansatt som forsker/doktorgradsstipendiat.
• Ingenting kommer gratis, enten det er å danse ballett, spille fotball eller matematikk. Det er mulig å jobbe seg fra stryk til toppkarakterer. Den du er i dag definerer ikke nødvendigvis den du er i morgen!

Hvorfor vitenskapen burde være (mer) rosa

• Om det å skille seg ut, å ikke være den typiske forskeren.
• Sunniva forteller sin personlige historie, fra ballett til fysikk, til nesten å slutte, til å jobbe som forsker ved Norges største universitet.
• Hvorfor er det så viktig at alle typer mennesker går inn i forskning? Atypiske forskere møter mange fordommer, men forskning trenger mennesker med forskjellige bakgrunner – enten det er kjønn, etnisitet, interesser, erfaringer og evner.
• Med forskjellig bakgrunn tar man med seg forskjellige perspektiver inn i forskning/utvikling/undervisning – alenemoren vs den “klassiske, mannlige nerden”. Det hele handler om å kunne være seg selv, selv om man er en feminin «girly girl», og fremdeles bli respektert.
• Hvorfor vitenskapen burde være (mer) rosa er et foredrag om betydningen av å utfordre fordommer!

Vitenskapsformidling på rosa bakgrunn

• Sosiale medier (for forskere) – hvorfor og hvordan.
• Mange forskere er redde for å stikke frem nesen, men å formidle er forskerens samfunnsansvar. Heldigvis kan formidling læres – men hva er fordelene med å bruke sosiale medier?
• Å ”tvinge seg selv” til å formidle gjennom for eksempel blogg, gir en fantastisk god skrivetrening som man som forsker ofte ikke får kontinuerlig. Ved å være personlig, noe man også typisk får muligheten til i sosiale medier, får man også gehør hos en del av publikum som ofte ikke er så ivrige etter å lytte.
• Som småbarnsmor og kjernefysiker har Sunniva Rose fått muligheten til å snakke om kontroversielle temaer som folk er interessert i å lese om.
• Etter å ha formidlet til vanlige mennesker opplever hun at man blir bedre på å formidle budskapet til sine fagfeller, noe som fører til at man også kommer lenger i eget fag.
• Et foredrag om å få frem et budskap – på en utradisjonell måte.