Sigurd Granmark

Hvordan oppnå god kultur

Sigurd Granmark er en av landets mest ettertraktede foredragsholdere. Siden han sluttet som leder av Adidas- gruppen, har han kartlagt de fleste bransjer i Norge. Han har besøkt og jobbet med over 500 norske selskaper.

Sigurd bestemte seg aldri for å bli foredragsholder. Etter mange år som leder med mye feiling og læring fant han en modell som flere var nysgjerrige på og telefonen begynte å ringe.  Nå har det gått 8 år og han har holdt over 1000 foredrag.

Når det kommer til hva som oppfattes som god kultur i arbeidslivet i Norge i dag og hvordan man oppnår den, så forteller Sigurd at det de fleste forsøker å oppnå er at folk trives på jobben, de ansatte har meningsfulle oppgaver, hvor de føler de blir sett og ledelsen involverer de ansatte i hvordan kulturen bygges. I tillegg skal ledelsen være rollemodeller for ønsket kultur.

”Dette er bra og det vil skape en god kultur, og de som lykkes med dette bør være fornøyd, men det kan bli enda bedre, og de kan sikre enda høyere” sier han.

Når Sigurd analyserer selskaper og kulturer er det en type kultur han alltid søker etter, litt for sjelden opplever, men som han blir like glad hver gang han identifiserer.

”Jeg kaller den «alle kulturer sin mor». Det er en kultur som alle kan lykkes med å skape, men som man først må akseptere at er mulig, for så å gå «all in» for at den skal la seg realisere,” sier han.

”Beskrivelsen av denne kulturen er enkel; «de beste organisasjonene i verden er der hvor folk  har det bedre når de går fra jobb, enn da de kom på jobb».”

Sigurd forteller at hvis kulturmålet for alle som jobber i selskapet er at vi skal komme hjem til familiene våre bedre enn da vi dro, så ser han ikke hvordan vi kan bruke tiden borte fra familien på en bedre måte. Han presiserer at livet er den viktigste delen av næringslivet. Derfor må selskapet sin kultur påvirke livene til de som jobber der.

Kult på jobben

Foredragsholderen har også en sterk formening om at det er viktig å ha det gøy på jobb.

Sigurd er forfatter av boken KulTur. Han forteller; ”Jeg mener at alle kulturer må tåle det jeg kaller «delingsprøven». Det må være en kul tur,” sier han og forteller at «KulTur konseptet» har to ufravikelige krav; det må være kult og det må være produktivt.

”Igjen, så finnes det nivåer. De fleste går for at vi skal trives på jobben. Jeg mener vi skal sikte høyere og ha det kult på jobben.”

Sigurd forteller at å ha et mål om å trives er naturlig hvis man har en kultur som er dårlig, men når man har kommet dit at folk trives må man sikte enda høyere å bygge en KulTur.

Å ha det kult på jobben høres kanskje for noen lite produktivt ut, men Sigurd mener at det er absolutt ingen motsetninger mellom det å ha det kult og det å være produktiv. Han er sikker på at det er sammenheng. Det å ha det kult og leke mer på jobb reduserer blant annet forfengelighet, som er noe av det næringslivet i Norge sliter mest med og er den fremste årsåken til at folk ikke lykkes med å skape endring.

Sigurd sier at den beste måten å oppnå at alle føler seg inkludert på jobb er å bestemme seg for en «kulturadferd».

”Her er mitt klare råd til alle at alle som kommer på jobb må møte hverandre for å gjøre hverandre bedre, og ikke for å imponere. Det er alt for mye «imponering» der ute,” sier han.

”Det er mye mer krevende, men samtidig mye mer givende og lærende at jeg møter deg for å gjøre deg bedre, og ikke for å imponere. Du kan imponere folk hver eneste dag uten å gjøre noen rundt deg eller organisasjonen bedre.”

Sigurd mener at «AS Norge» har gått seg fullstendig bort i «digitaliseringståken».

Vi skal selvfølgelig lykkes med det digitale skifte, men han sier vi må huske at alt handler om mennesker og at det er mennesker som gjør teknologi og det digitale skiftet lønnsomt.

Teknologi utvikler måten vi håndterer oppgaver på, men vi må sørge for selskapet utvikler proporsjonalt med menneskene som jobber der. Teknologi utvikles av mennesker som utvikler seg, men det er også forutsetningen for at teknologien skal gi selskapet høyere lønnsomhet. Noe som alle ledere bør være opptatt av.

Han forteller at de fleste av oss vet at en dårlig kultur kan gjøre deg syk, men at det fantastiske er at den også kan gjøre deg frisk og påvirke alle deler av livet ditt.

”Studier viser at det som troner øverst over det de som lever i de «blå sonene» i verden har til felles (der flest mennesker blir over 100 år) er at de har brukt mye tid med nære relasjoner,” sier han.

”Spør deg selv hvem du bruker mest tid med og hvem du omgås mest. Hvem snakker du mest med? Å lære kulturbygging er «læren om å bygge mennesker».”

Kulturen sitter ikke veggene, men i menneskene. Sigurd tror at når «digitaliseringståken» har lagt seg, så vil de fleste se at det ikke er noe viktigere vi kan bruke tiden vår til enn å bygge mennesker.

Hvordan bruker du disse tingene i ditt eget liv?

Personlig har han et mål om at alle han møter skal ha det bedre etter å ha truffet han enn før han traff de. ”For meg er det mitt tøffeste, men beste mål,” sier han.

”I business er det uten unntak KulTur som gjelder; Det skal være kult og det skal være produktiv. Kult uten bra business, eller bra business uten kult, bruker jeg ikke tiden min på.

Første halvår er igjen et kult «all time high», så konseptet funker i mitt liv også.”

Intervju med Sigurd Granmark

Hva er hovedbudskapet i dine foredrag?
Ta ansvar for din egen utvikling. Det er lederens jobb å utvikle deg, men det er ditt ansvar. Det er uklokt å «outsource» din trivsel, sikkerhet og selvfølelse til lederen. Samtidig oppfordrer jeg lytteren til å gjøre alt man kan for å ha det gøy på jobben. Det er for mange flotte og glade mennesker som av en eller annen grunn klarer å skape gørr kjedelige arbeidsplasser. Smil – Lær – Våg.

Hva skiller ditt foredrag fra andre om samme tema?
Jeg har besøkt over 450 norske selskaper for å kartlegge temaene jeg snakker om. Jeg strever etter å hele tiden ha en direkte forankring i «AS Norge» og hva vi er gode og dårlige til. Gjennom mitt lederskap i norske og internasjonale selskaper har jeg gjort alle feilene som jeg vil at de i salen skal slippe å gjøre. Jeg vet hvordan de ansatte, mellomlederne og topplederne har det. Om det skiller seg ut får andre avgjøre.

Hva ønsker du at publikum skal sitte igjen med etter å ha hørt et foredrag av deg?
Jeg er realist i forhold til hva den enkelte får igjen. Noen drar hjem fra samlinger og skryter av den gode lunsjen, mens andre forteller om den fantastiske foredragsholderen. Han som har gitt dem tro på at fremtiden nødvendigvis ikke er så skummel hvis jeg virkelig bestemmer meg og tar ansvar for min egen utvikling. Han som gir meg tro på at jeg kan påvirke om jeg skal ha det gøy på arbeidsplassen i mange år til. Det er den foredragsholderen jeg vil være.

Hvem henvender foredraget seg til?
Det må vel være alle utenom «lederkommentatorene» i et par av de største avisene. Jeg kjenner meg definitivt igjen i beskrivelsene deres av kvakksalvere, motivatorer, de som ikke alltid viser til forskning eller riktig forskningsmiljø, de som hopper rundt på en scene for å få folk med seg, som kjører håndsopprekning og som kliner til så mye at det kan fremstå som sirkus. Jeg ser at jeg kan være en potensiell styreformann i deres «kvakksalverforening». Derfor tror jeg ikke mine foredrag ville fylt notatblokken deres med nye ideer, men de hadde garantert fått noe å skrive om da. Jaja, da er de kanskje for alle da.

Kan du beskrive deg selv som foredragsholder med tre ord?
Tilpasningsdyktig , enkel og pragmatisk

Hva får du personlig ut av å være foredragsholder?
Det er det morsomste, mest givende og lærerike jeg gjør. «Livet på veien» gjør at jeg møter nye mennesker og selskaper som viser meg hvor mye mer jeg har å lære- og at jeg også kan en del. I tillegg får jeg 7-ukers sommerferie hvert år. Det skal ikke undervurderes!

Hva inspirer og/eller motiverer deg?
Det er enkelt. Det er kundene, og det vi hele tiden forsøker å skape sammen.

Hvordan forbereder du deg til et foredrag?
Her har jeg valgt den «tunge», men for meg beste veien. Jeg møter alltid kunden i forkant for en grundig beskrivelse av selskapet og deres strategi, utfordringer, ansatte og målet med samlingen. Dette setter jeg opp mot min informasjon om deres bransje, deres tema, mål med samlingen og mine erfaringer.

Hva er bakgrunnen for at du holder foredrag om «Forandring fryder ikke»?
Jeg forstår ikke hvorfor alle skal være så utrolig positive til endringer når de fleste av oss ikke er det.  Det handler ikke alltid om hva vi liker å gjøre, men hva vi må gjøre for å lykkes.  Jeg fokuserer på hvordan du skal lykkes med endringer. Ikke at vi skal rope hurra for enda flere endringer!